torsdag 9. desember 2010

Bloggtanker

Dette er nytt for meg. Har hørt om og lest blogger, skal prøve å følge noen blogger også nå, men det som er utfordrende er å skrive selv. Hørte akkurat på tv en som satt på hotellrommet og reflekterte og skrev blogg og neste dag var det blitt til avisoppslag. Nå hadde han visst 400 som fulgte ham da.

Det er rart å tenke på at det du skriver kan leses av alle. Vanligvis skriver ihvertfall jeg til noen bestemte og ikke ut i løse lufta som dette. Når du har noe å fare med, er jo det greit. På den annen side vet man heller ikke hva andre kan synes å være interessant. så da er kanskje likeså greit å spytte ut.

2 kommentarer:

  1. Velkommen til blogg-verda! Du har heilt rett i at det er vanskeleg å skriva for lesarar ein ikkje veit kven er. Kanskje ein ikkje veit kva dei er interessert i heller... Eg prøver å hevda at eg skriv mest for meg sjølv på bloggen min. Eg skriv for å hugsa, for å tenka og for å reflektera. Tilbakemeldingar og kommentarar gjer og at eg sjølv får ny kunnskap og ikkje minst idear.

    Gjennom nokre år med blogging så trur eg at eg har nokre faste lesarar, det er i alle fall ein del kjente namn og fjes som dukkar opp i kommentarfelta. Men eg veit og at dersom nokon havnar på bloggen min så er det sannsynlegvis fordi dei har interesse for IKT i læring, og det prøver eg å ha i bakhovudet når eg skriv.

    Det kan vere lurt å lesa andre innan same interessefelt og så ta steget vidare og gi ei tilbakemelding eller ein kommentar. På den måten vert ein kanskje ikkje kjent med kvarandre, men ein får kanskje fleire kommentarar på eigen blogg. Du finn fleire kjentfolk frå studiet her:
    http://www.netvibes.com/ghveem#Buskerud_-_Nyweb
    og i tillegg ein liten refleksjon om det å følgja fleire bloggar her: http://aninformationtechnologyblog.wordpress.com/2010/12/14/a-f%C3%B8lge-flere-blogger/

    SvarSlett
  2. Blogging tar tid. Det er ikke tilfeldig at mange vegrer seg mot å ta i bruk det nye mediet, for det tar av den tida som vi allerede bruker til noe. Jeg opplever at mange bruker blogg for å være synlige for noen. Utfordringa blir kanskje å vise det du har behov for å "syne" uten å bli gjennomsynlig. Kanskje er ikke de indre organa våre så interessante, verken hjerte eller lever. Men er det ikke Jaga Jazzist som synger: "Kom inn i min kropp. Kom inn i mitt hode"? De fortsetter med å kle seg nakne, men det kan vi vel være enige om begge to at det vil vi spare verden for.

    SvarSlett